Våpenlovutvalget er ferdig med sitt arbeid
Utvalget som har fått i oppdrag og foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning leverer sitt arbeid til Justisdepartementet mandag. Utvalget skal fremme forslag til ny våpenlov eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning.
Statssekretær i Justisdepartementet Terje Moland-Pedersen mottar utredningen fra våpenlovutvalgets leder sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten.
Tid: Mandag 5. desember kl 1500
Sted: R5, Auditoriet, Akersgata 59
13-11-2011
Nå skytes det igjen i Gloppedalsura.
Det skytes igjen i Gloppedalsura, men med kamera. Ingen blir drept. Det ble mange for 71 år siden.
Det er spesielt å tenke på at det i mitt eget nabolag har foregått blodige kamper og krig. At folk ble skutt og drept på de veiene jeg kjører på til daglig. Dette er en del av historien jeg ikke kjente til før jeg begynte å lage denne filmen, men noe også yngre mennesker burde få vite mer om, sier filmregissør Helge Huneide
I dokumentarfilmen «13 dager i april» forteller ti krigsveteraner om sine opplevelser da Norge og Sør-Rogaland ble angrepet av tyskerne i 1940, fra den tyske fallskjermangrepet på Sola til kampene opphørte natt til 23. april i Dirdal. Flere av krigsveterane opplyste før opptakene at dette var første gang de fortalte om det som skjedde i kamphandlingene. Ingen av soldatene ville si at de drepte noen.
Dette er opplevelser som har brent seg fast, forteller regissøren som i tillegg til førstehåndskildringene fra veteranene også bruker tysk arkivfilmmateriale i den 80 minutter lange dokumentarfilmen om kampdagene fram til den norske kapitulasjonen. Slaget i Gloppedalsura står som et av symbolene på den norske motstandskampen under krigen. Etter et tyske angrepet på Norge mobiliserte de norske styrkene ved Svanedal Ullvarefabrikk i Oltedal. Utstyr ble fraktet inn til Oltedal hvor soldater fra Nord-Jæren og sørover ble utstyrt med våpen, uniform og utstyr før de rykket ut og prøvde å møte tyskerne ved Bråstein. Nordmennene ble raskt presset tilbake til nye stillinger i Dirdal og i Gloppedalsura. 94-åringen Alf Berheim fra Sandnes var sjåfør under kamphandlingene våren 1940, og én av de ti krigsveterane som i filmen forteller om det som skjedde.- En kamerat hadde to lastebiler og lurte på om jeg ville kjøre den andre. Etter å ha kjørt en bombeving med norske soldater fra Stavanger til Figgjo, ble vi liggende i Oltedal/Giljaområdet. Om kvelden 22. april kom det beskjed om at jeg skulle være sjåfør på en sykebil og skulle kjøre til Gloppedalsura. Det hadde vært harde kamper, men rolig akkurat da, forteller Berheim.
En norsk soldat var skutt i magen og var svært hardt skadet.- Vi tok ham med ned til Gilja. Han ble lagt i et hønsehus mens to andre passet på ham. Han grein og ropte på mor, minnes 94-åringen. Den unge soldaten døde etter kort tid. 22. april angrep tyske styrker Gloppedalsura fra Veen. De enorme steinblokkene i ura fungerte som en festning for de norske soldatene. Skuddvekslingene startet klokken ni om morgenen. Klokken 15 var fienden bare 600-800 meter fra de norske stillingene.
Tyske fly kom regelmessig over den enorme steinura. Klokken 19 kom det plutselig et kraftig tysk angrep og tyskerne sto etter hvert bare 25 meter fra de norske stillingene. Tyske soldater sneik seg ned fjellsiden i Dirdal og de norske styrkene i Gloppedalsura nordmennene trakk seg tilbake til Byrkjedal, men tyskerne var påført store tap i de harde kampene. I boken «Kampene i Rogaland og Indre Hardangeravsnitt», som Den krigshistoriske avdeling i Det norske forsvarsdepartementet ga ut i 1952, står det at 32 tyskere mistet livet under kampene i Gloppedalsura.
På norsk side har det også blitt hevdet at tyskerne sendte to bataljoner med i alt fem kompani og 800 mann, mot de norske stillingene. Det er dokumentert at tyskerne hadde 89 falne, altså både sårede og drepte. Trolig var det 250 mann på den tyske siden, mener filmregissør Helge Hundeide. Seks norske soldater falt i kampene i området i aprildagene 1940. De ti krigsveteranene i filmen er intervjuet over en periode på to år. «13 dager i april» blir nå tilbudt kinoer i Rogaland og regissør Helge Hundeide håper dokumentarfilmen kan være en del av et krigshistorisk opplegg ved kinoene.
http://www.aftenbladet.no/lokalt/gjesdal/N-skytes-det-igjen-i-Gloppedalsura-1853845.html
11-11-2011
Vil lage skrekkenshus midt i sentrum.
Folk må få se hvor grusomt Gestapo gikk frem i Bergen.
I dag er det lite som minner om tortur og fangenskap mellom Torgallmenningen og Den Nationale Scene i Bergen. Men over utestedet og selskapslokalene til Rick’s i Veiten 3 står Gestapos fangeceller fra krigen fortsatt intakte med navn og symboler risset inn i murveggene. For at de norske fangene ikke skulle ta livet sitt ved å hoppe ut av vinduet, ble de sperret inne i små celler midt i bygget mellom de grufulle avhørene. Vi vil fortelle historien om Gestapo og det som skjedde i dette huset, sier Stein Ugelvik Larsen. Sammen med Knut Harald Ekle har han studert det tyske sikkerhetspolitiet i en årrekke. Nå vil de to forskerne lage museum i Veiten. Gestapotorturen i Bergen under andre verdenskrig var beryktet som spesielt grusom. Fangene fikk hendene lenket sammen bak på ryggen. Torturistene festet så et tau i lenken og heiste fangene opp slik at tærne så vidt berørte bakken. Dette var forferdelig smertefullt. I tillegg til kjelleren ble også kontorene brukt til tortur. Fangene sto på en stol mens tauet fra lenkene ble kastet over en dør, og knyttet fast i dørhåndtaket. Så ble stolen sparket bort. Dermed ble fangene hengende på kontordøren, forteller forskerne. Mens nordmennene hang med kroppsvekten på skuldrene ble de slått med knyttnever, remmer, stokker og stålrør. Gestapo-folkene ble slitne av å slå så mye og måtte ta pauser med jevne mellomrom. Da ble det servert småkaker og kaffe, også til fangene. Det viser jo bare hvor kyniske de var. De betraktet det bare som en jobb, sier Ekle.
Når folk kaster seg ut av vinduet i 4. og 5. etasje viser det jo at det var mer enn kaffe og småkaker som foregikk i Veiten. De som valgte tortur og død fremfor å røpe noe fortjener å bli husket. Det hadde jo vært så enkelt å bare si det de visste.
Dette er et så viktig kapittel i Bergens historie at jeg tror det interesserer mange, supplerer Larsen. Torturen kunne vare et døgn. Så ble fangene kastet på cellen, hvor de lå og ventet på neste runde.Torturen i Veiten var kanskje landets verste. Den var systematisk og langvarig, sier Larsen. De tyske kommandørene i Bergen uttrykte at det var veldig viktig at fangene ikke døde av torturen. En død fange kunne ikke røpe noe. Informasjon var viktig for Gestapo, og de brukte alle midler. Tyskerne trengte norsktalende og flere nordmenn ble rekruttert som tolker, sjåfører og sekretærer. Ifølge Ekle tok mange av dem etter hvert del i torturen av sine landsmenn. Tolkene tok over når torturistene, eller saksbehandlerne som tyskerne kalte dem, ble slitne av å slå. Midt i 4. etasje ligger de fire trange fangecellene hvor tre fanger kunne bli holdt samtidig. Det er også to større celler som ble brukt til fanger, eller som lager. I enden av korridoren ligger et vaktrom med senger til tyske fangevoktere. At fanger skulle rømme fra murcellene midt i gestapobygget var utenkelig, så vaktenes viktigste oppgave var å passe på at fangene holdt seg i live. Stein Ugelvik Larsen har bakgrunn som professor emeritus på Instiutt for Sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen (UiB). Knut Harald Ekle er cand. philol. fra det samme universitetet. Vi er begge pensjonert. Dette prosjektet tar all vår tid nå, sier Ekle. Høsten 2012 skal de to være klar med en bok om Gestapo i Bergen. Går alt etter planen kan museet åpne før sommeren. Det er egentlig bare finansieringen som gjenstår. Forskerne er veldig interessert i å komme i kontakt med flere folk som selv har vært til avhør hos Gestapo i Veiten, og slektninger av tidligere gestapofanger. Da freden kom overtok landssvikavdelingen bygningen i Veiten. Landssvikfanger ble avhørt her, og plassert i samme cellene. Vi er også interessert i snakke med dem, og deres etterkommere, sier Larsen. Ekle mener det er viktig at folk får mer kunnskap om organisasjonen som sto bak så mye lidelse under krigen. Når jeg sier Gestapo, sier folk «huff, huff», men de vet ikke så mye mer. Forskerne vil lage en komplett oversikt over hvem som jobbet for Gestapo i Bergen, og alle som var inne til avhør.
Det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) var delt inn i seks avdelinger:
-
Personal
-
Økonomi og forsyning
-
Sikkerhetstjenesten (SD). Disse jobbet i det stille med å hente informasjon om det sivile liv via blant annet spionasje og aviser. Mot slutten av krigen ble de trukket inn i Gestapos arbeid.
-
Gestapo. De mest aktive og beryktede. Etterforsket politisk motstand mot det tyske regimet.
-
Kriminalpolitiet, som tok seg av klassisk kriminalitet.
- Sikkerhetstjenesten utland, drev etterretning mot Norges naboland.
Willi August Kesting
Ludwig Runzheimer
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-lage-skrekkhus-midt-i-sentrum-2606513.html
27-10-2011
Flyvraket i Hafrsfjord sjeldnere enn antatt.
Det ble kun laget 223 eksemplarer av samme type som det tyske flyvraket som nå er lokalisert i Hafrsfjord.
STAVANGER: Opprinnelig kom flyentusiastene ved Flymuseet på Sola fram til at det ble laget cirka 500 fly. Men ifølge Bjørn Skogen ved Flymuseet viser det seg nå at tyskerne kun produserte cirka det halve av denne flytypen, Heinkel 115 torpedo- og bombefly.
Tyskerne hadde flere fly av samme type stasjonert i sjøflyhavna på Sola, men sannsynligvis endte samtlige på flykirkegården på Forus da de allierte overtok Sola i 1945. Flyet på bunnen av Hafrsfjord kan være det eneste noenlunde intakte av denne typen som eksisterer i dag.
Flymuseet har nå hatt dykkere nede igjen ved flyvraket etter at marinene sprengte de to flybombene som lå i flyet. Bombene ble fraktet bort fra vraket før de ble sprengt, så selve sprengningen fikk ingen følger for flyet.
- Konstruksjonen, dvs. skjelettet til flyet, ser ut til å være i overraskende god stand, sier Skogen til Aftenbladet.
Flymuseet har nå søknad inne hos Forsvarsmuseet om å få overta disposisjonsretten til flyet.
Det betyr at dersom det blir hevet vil det kunne innlemmes i samlingen til Sola Flymuseum, og bli en hovedattraksjon der.
Flyet nødlandet i Hafrsfjord ved juletider i 1942, etter at en hard sidevind gjorde at flyet landet skjevt og brakk av den ene flottøren. Tyskerne klarte å berge begge flottørene og den høyre motoren fra flyet, som så sank og ble liggende på bunnen med buken i været.
http://www.aftenbladet.no/lokalt/Flyvraket-i-Hafrsfjord-sjeldnere-enn-antatt-2106500.html
25-10-2011
Viser fram glemt sabotasjeaksjon
I Holtålen ble en av de mest vellykkede, men glemte sabotasjene, utført for å stanse tyskerne i 1943.
Etter 1.800 dugnadstimer og penger fra kommunen har Holtålens krigshistorie kommet på museum.
Holtålen historielag har samlet inn gjenstander og historier fra krigen, og spesielt fra den glemte «Operasjon Lapwing» i 1943. Krigslykken hadde snudd, og Hitler trengte å overføre tyske soldater i Norge til østfronten.
Åtte norske Milorgmenn, fire av dem fra Trøndelag, ble sendt inn for å forhindre troppetransporten. De hoppet ut i fallskjerm over Rørosvidda. Containere med våpen og utstyr ble sluppet ned til dem fra fly. Det var en målbevisst og utholdende gjeng, sier Jann Rønning i Holtålen historielag. De åtte mennene hadde suksess. En hel mil av rørosbanen ble sprengt i lufta ved Svølgja. Men kort tid etter aksjonen ble tre av sabotørene tatt av tyskerne og drept på Singsås lenger ned i Gauldalen.
Soknepresten var Milorgleder
Like ved kirkene i Holtålen ligger den tidligere presteboligen Gammelgården, hvor Milorg-ledelsen i bygda holdt til. På tunet har det blitt krigsmuseum, med blant annet illegalt sambandsutstyr.
– Det spesielle med denne radioen her er at den har tilhørt hovedlederen for Milorg i Holtålen, sokneprest Amund Nøkleby Bentzen, forteller Jann Rønning fra Holtålen historielag. Det er Bentzen-familien som har lånt ut denne radioen til Holtålen historielag. Snakket aldri om detReidar Kvaal er den eneste gjenlevende fra aksjonen. Han ledet aksjonen for snart 68 år siden.
– Vi levde ikke i fortida. Ingen her oppe kunne snakke om det vi var med på etter krigen.
Det ligger en video snutt under linker her, den er litt artig.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7847480
19-10-2011
Kvinner i krig
Kvinnekamp. Historia om norske motstandskvinner
En viktig bok om den kvinnelige motstandskampen. Et viktig supplement til mengden av bøker fortalt og skrevet av menn.
Historikeren Kristin Hatledal, født i 1983, har i sitt unge liv lest en rekke beretninger om motstandskampen 1940–45. Hun vet hvem som var hvem i de viktigste organisasjonene som ble skapt i kampen mot fascismen. De fleste var menn i sin beste alder. Men hvor var kvinnene? Det er mennene som forteller. Om sine egne bedrifter!
Det gir Hatledal et fremragende tilsvar til i sin bok «Motstandskampen, historia om norske motstandskvinner». Tre unge kvinner ble henrettet av tyskerne samme dag i juli 1944, i alt døde 26, hundrevis satt arrestert i kortere eller lengre tid. Flere i de beryktede konsentrasjonsleirene i Tyskland. Flere døde som fanger, men mange overlevde og kunne fortelle.
Det er krigen Kristin Hatledal forteller om, hva de gjorde, og hvem de utfordret. Boken er spennende, den gir oss flere smertefulle nærbilder, Og hun forteller om en lokal kvinne, Gudney Høeg-Omdal, som holdt ut torturen på Arkivet i Kristiansand i tre pinefulle måneder før hun ble sendt videre til Ravensbrück.
Hatledal dokumenterer at samtidshistorie skrives aldeles fremragende av unge forskere, gjennom intervjuer med tidsvitner, og omfattende arkivstudier. Dette er nemlig blitt et viktig bidrag til forståelse av kvinnenes deltakelse i motstandskampens omfattende organisasjoner. Det var kvinnene som redigerte de hemmelige aviser og sto for distribusjonen. De var kurerer. Og de var en del av den felles kampen for frihet.
Les andmeldelsen av boka på http://www.fvn.no/kultur/litteratur/article914654.ece
17-10-2011
Her blir nazisten Henry Rinnan arrestert av Magne Solheim
Rinnan's banemann bisatt
.Fredag d. 14/7-2011 ble krigshelten Magne Solheim fra Kjerresnes i Målselv bisatt. Han ble nesten 94 år gammel.
(Nordlys): Det mange ikke vet, er at Magne Solheim var den som arresterte krigsforbryteren Henry Rinnan og flere av hans folk. Som Idar Mikkelsen, som forrettet i bisettelsen, sa det i minneordene:
- Hans rolle i Norgeshistorien er atskillig større enn den verneplikt han utførte.
Du kan lese hele historien her: nordlys.no
Ære være Magne Solheim's minne.
16-10-2011
Krig i Norden 1807 - 1815
Årets historieseminar - "CLIO & MARS" arrangeres på Forsvarsmuseet 1 og 2 desember 2011.
Seminaret starter kl 1000 den 1 desember og avsluttes kl 1400 fredag 2 desember. Seminarsted er Forsvarsmuseet, Akershus festning Oslo.
Påmelding innen 21 november 2011 til Andreas B. Larsen Forsvarsmuseet, Oslo Mil Alershus, 0015 OSLO. e-post andreas@larsen.mil.no.
Fler detaljer om seminaret finner du på Forsvarsmuseets Venners Hjemmeside.
Forsvarsmuseets venner (FMUV) er en forening hvor alle som er interessert i historie og Forsvarets utvikling gjennom historien finner likesinnede. De gjør dette gjennom foredrag, ekskursjoner og turer. 4 ganger årlig utgis bladet DRABANTEN. De driver også museumsbutikken på Forsvarsmuseet - der får deres faste medlemmer DRABANTENE 10 % rabatt på kjøp. Du får mer informasjon om FMUV ved å klikke på denne link http://www.fmuv.no/ .
19-06-2011
NVS får nye websider
AON
Den siste tiden har våre eksisterende websider ikke fungert optimalt, noe medlemmene sikkert har lagt merke til.
Styret erkjente allerede for et år siden at noe måtte gjøres, og startet en prosess for å få websidene over i en mer tidsriktig og brukervennlig form. Vi forsøkte innledningsvis å gi oppdraget til en kommersiell, norsk It-leverandør. Dette viste seg å ville bli en kostbar affære for selskapet, og modellen passet dårlig for Selskapets frivillighetsmodell.
Nettop frivilligheten som berører alle deler av vår virksomhet har det vært krevende finne en god løsning for styret og webansvarlig som passer oss godt, og som samtidig gjør oss i stand til å yte medlemmene den service de fortjener.
Vi tok derfor kontakt med Dansk Vaabenhistorisk Selskab med en forespørsel om hvordan de opprettet og forvalter sine sider.
Vaabenhistorisk Selskab har en modell for egen utvikling, drift og forvaltning av sine websider, og har blant sine medlemmer rekruttert en selvforsynende organisasjon som utvikler, drifter og leverer innhold. Vaabenhistorisk Selskab har altså kommet et godt stykke lenger enn oss i NVS. Løsningen er godt tilpasset formålet og har en rekke tilrettelagte spesialfunksjoner for indeksering og presentasjon av alle våpentyper og tidslinjer.
Vår henvendelse til Vaabenhistorisk Selskab ble møtt av en oppsiktsvekkende glede og velvilje, og et forslag om felles drift og utvikling av NVS og Vaabenhistorisk Selskabs nettsider kom raskt på bordet.
Modellen de foreslo passer oss perfekt og sikrer oss en langsiktighet og kvalitet i tjenester og service til medlemmene i NVS som styret kan være bekjent av, og som medlemmene vil legge merke til og ha stor glede av.
Lanseringen av de nye eksterne websidene skjer i dag, og åpningen av de interne, påloggede sidene er nå rett rundt hjørnet. Hvert enkelt medlem som har registrert sin korrekte e-postadresse vil bli tilskrevet med brukernavn og passord når omleggingen skjer. Sekretæren i NVS vil stå for dette arbeidet.
Medlemmer som ikke har registrert en korrekt E-postadresse oppfordres til å ta kontakt med Sekretæren og gjøre dette slik at de kan komme direkte inn på den nye løsningen.
Styrets strategi for websidene er fremover å erstatte mest mulig av postbaserte innkallinger/kommunikasjon og gå over til kommunikasjon med medlemmene via E-post. Dette vil spare selskapet for mange penger og mye ekstraarbeid. Det koster omlag 10.000,- kroner å postomdele forsendelser til alle medlemmene pr. gang. Disse pengene vil i stedet være til stor nytte for Selskapet og medlemmene på andre måter.
Sekretæren får i den nye løsningen en rekke verktøy til rådighet som letter hans arbeid vesentlig, og et samlet styre oppfordrer alle medlemmer til å registrere seg så snart som mulig. Dette vil medføre at styret har en effektiv kanal til en mer spontan kommunikasjon med medlemmene, og som sagt spare mye arbeid.
Innholdsansvarlige får også en mye lettere hverdag hvor oppdatering og bildebruk er langt enklere enn i tidligere løsning, med et minimum av tidsbruk på selve publiseringen av stoffet.
Styret tilrettelegger etter sommeren for at hvert enkelt lokallag kan redigere sine egne sider med møteinformasjon, nyheter og artikler av allmenn interesse. Disse sidene vil befinne seg på medlemsområdet.
NVS sine nettsider vil bli teknisk driftet sammen med VHS sine sider, fra en felles infrastruktur. Det redaksjonelle innholdet blir kun redigert av NVS sine ombudsmenn, og våre medlemssider vil kun være tilgjengelige for NVS medlemmer, og Vaabenhistorisk Selskabs medlemssider kun for DVS medlemmer.
En stor bonus vil komme i at våre forumsider blir felles, slik at diskusjoner av alle typer, samt kjøp og salg sider er åpne for begge land. Dette betyr at den samlede medlemsmassen som benytter forumet nå får så mange medlemmer at vi venter en betydelig kommunikasjon om våpenrelaterte emner fra begge land gjennom forumsidene. Dette fremmer kunnskapsformidling og tilgjengeliggjør ekspertise på tvers av landene.
De nye websidene vil være under kontinuerlig utvikling, og ny funksjonalitet og tjenester vil bli tilgjengelig fortløpende. Styret oppfordrer frivillige med ulike fagområder til å melde seg til webansvarlig for å representere "sitt" samlerområde på websidene, slik at alle områder håndteres likt og på et nivå en må forvente av Norsk Våpenhistorisk Selskap. Sigmund Austdal vil være ansvarlig for indeksering, og Hans Ivar Biribakken er medlem av redaksjonen.
Vi ser frem til å møte deg på de nye websidene!
Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til VHS, deres President og styre – og en særskilt takk til Morten Jepsen for all velvillighet og godt samarbeid.